Klart språk er viktig og vanskelig
Det kan være krevende å formulere et budskap enkelt, korrekt og forståelig.
Denne uken har Fornyings- og administrasjonsministeren hatt besøk av arkitekten bak president Obamas ferske klarspråklov for å få råd om hvordan norsk offentlig forvaltning kan uttrykke seg tydeligere. Statsråden ”ser svært alvorlig på” at mange av oss ikke forstår hva det offentlige Norge formidler i sine brev, skjemaer eller lovtekster. Dette vil hun gjøre noe med, og det er flott!
Alle miljøer har sitt ”stammespråk”. Fagsjargong signaliserer status og tilhørighet, og mange vil hevde at det sikrer nødvendig presisjon. Likevel blir ofte tung terminologi møtt med spørsmålstegn blant mottagere uten samme erfarings- eller kunnskapsbakgrunn.
For det er ikke slik at et enkelt språk svekker statusen som formidler. Snarere tvert i mot er det viktig for at folk skal forstå og huske ditt budskap. Og spesielt viktig i et demokratisk perspektiv; forstå hvorfor det er viktig for dem.
En jurist jeg kjenner går ofte til kontorets ikke-jurister for å sikre seg at det hun skriver faktisk forstås av folk som ikke har de samme referansene som henne selv. Enkel og effektiv språkvask!
Men det er ikke bare såkalte ”vanlige folk” som sliter med å forstå vanskelige ord og uttrykk. Jeg må nevne statsråden som en gang på 80-tallet kom tilbake fra Stortingets spørretime og gikk til medarbeideren som hadde skrevet svaret han hadde lest opp foran de folkevalgte:
– Takk skal du ha, jeg skjønte alt jeg sa!
Så håper vi at statsråd Åserud ikke opplever det samme i klarspråk-arbeidet som noen hevder er skjedd med muligheten til å trene i arbeidstiden: At de som trenger det mest, ikke ser behovet…
En standardformulering fornyingsministeren – og andre – kan vurdere å bytte ut er den i stillingsannonsene om ”god skriftlig og muntlig fremstillingsevne”.
Hvorfor ikke bare si at den som ansettes må kunne skrive og snakke klart og tydelig!
God helg!
